Ladies and gentlemen, here's Tom Tucker with the news
fredag 18. desember 2009
fredag 3. juli 2009
PST bruker Twitter til å nå ut til publikum
Jeg tror vi kan legge PST død for telling etter å ha hørt behandlingen av saken mot Bhatti.
I hvilke andre land har man hørt om at statlig politi har lagt ut informasjon om en mistenkt til allmenn skue før rettsvesen og forsvarere er kontaktet?
PST begår en grov feil og grenser mot justismord.
PSTs advokat Thomas Blom sier at Bhatti selv ringte til Elden og opplyste om pågripelsen.- Jeg skulle ringe Elden, men han var langt nede på listen over folk jeg skulle ringe. Derfor kom Bhatti meg i forkjøpet, sier Blom. Elden avviser at Bhatti fikk lov til å ringe ham.
Det er prosedyre at man blir fratatt eindeler ved en arrestasjon. Er Thomas Blom ute etter å undergrave norsk politivesen ved å si at de er udugelige som ikke følger prosedyre, eller tror han at en liten hvit løgn til media vil gå upåaktet hen?
Han skulle ringe Elden, men Elden var langt nede på listen. Hvor langt nede? Ifølge røff prosedyre skal man kontakte følgende instanser; saksbehandlere og ansvarshavende i PST, rettsvesen, forsvarer for den mistenkte/anholdte, øvrige (kan være medisinsk personell), den anholdtes foresatte og barnevernsvakten dersom vedkommende er under kriminell lavalder eller er umyndig. Media kommer så langt nede på lista over personer som skal kontaktes at et bunnløst hull ikke ville være nok til å føre en analogi.
Media er de absolutt SISTE som har rett til å vite om arrestasjonen av Bhatti.
Hvorfor?
Fordi det fører til to ting; 1) SYMPATI, og 2) PST blir sett på som en PR-kåt lillebror av CIA/FBI/NSA
PST er statens etterretningsorganisasjon, det er på høy tid at de begynner å oppføre seg som det. Å han en informasjonssjef som Twitrer og blogger om en arrestasjon har ingen plass i det daglige rom.
I hvilke andre land har man hørt om at statlig politi har lagt ut informasjon om en mistenkt til allmenn skue før rettsvesen og forsvarere er kontaktet?
PST begår en grov feil og grenser mot justismord.
PSTs advokat Thomas Blom sier at Bhatti selv ringte til Elden og opplyste om pågripelsen.- Jeg skulle ringe Elden, men han var langt nede på listen over folk jeg skulle ringe. Derfor kom Bhatti meg i forkjøpet, sier Blom. Elden avviser at Bhatti fikk lov til å ringe ham.
Det er prosedyre at man blir fratatt eindeler ved en arrestasjon. Er Thomas Blom ute etter å undergrave norsk politivesen ved å si at de er udugelige som ikke følger prosedyre, eller tror han at en liten hvit løgn til media vil gå upåaktet hen?
Han skulle ringe Elden, men Elden var langt nede på listen. Hvor langt nede? Ifølge røff prosedyre skal man kontakte følgende instanser; saksbehandlere og ansvarshavende i PST, rettsvesen, forsvarer for den mistenkte/anholdte, øvrige (kan være medisinsk personell), den anholdtes foresatte og barnevernsvakten dersom vedkommende er under kriminell lavalder eller er umyndig. Media kommer så langt nede på lista over personer som skal kontaktes at et bunnløst hull ikke ville være nok til å føre en analogi.
Media er de absolutt SISTE som har rett til å vite om arrestasjonen av Bhatti.
Hvorfor?
Fordi det fører til to ting; 1) SYMPATI, og 2) PST blir sett på som en PR-kåt lillebror av CIA/FBI/NSA
PST er statens etterretningsorganisasjon, det er på høy tid at de begynner å oppføre seg som det. Å han en informasjonssjef som Twitrer og blogger om en arrestasjon har ingen plass i det daglige rom.
tirsdag 9. juni 2009
Fartsdjevel
Igår var jeg på min 4. kjøretime med mc. Etter et par runder for å varme opp, prøvde jeg meg på kjeglene i kjøregårsøvelsen der man skal krypkjøre gjennom kjegler. Det var en del velt av kjegler og bena i bakken med påfølgende banning og sverting.
Kjørelæreren merket at jeg ikke kom noen vei med dette, og ville at jeg skulle prøve meg på kontrastyring. Jeg har lest om dette før jeg satte meg på sykkelen, og alt ved manøveren virker å være mot de fysiske lovene som omgir oss. Han satte seg bakpå, og jeg aksellererte til 30km/t mens læreren holdt albuene mine. Da han skjøv venstre hånd frem var jeg sikker på at vi skulle til høyre, men noe kicket inn og sykkelen krenget pent til venstre akkurat som den skulle. Min høylytte latter var bekreftelse på at jeg var overbevist. Jeg øvde på denne manøveren en stund før fikk jeg beskjed om å prøve på en annen øvelse; u-sving gjennom 3 kjegleposter. Denne gikk forholdsvis greit. Prinsippet bak øvelsen er å trene på å "se" seg gjennom svingen og korrigere sykkelens bane.
Da jeg syntes at jeg kunne dette greit nok, ville jeg prøve å krype gjennom kjeglene igjen. Etter noen forsøk kom jeg gjennom hele banen. Til min store forundring var det ikke så ille bare man gjorde bevisste forsøk på å se riktig og "tenke" seg gjennom banen. Det er greit å starte med venstre bein i bakken for venstre sving og høyre bein for høyre sving, kjøre ca en halv meter ut i banen før man tar første sving, samt være bevisst på gassen og clutchen gjennom hele banen.
På neste kjøretime skal jeg lære å bremse i fart...
Kjørelæreren merket at jeg ikke kom noen vei med dette, og ville at jeg skulle prøve meg på kontrastyring. Jeg har lest om dette før jeg satte meg på sykkelen, og alt ved manøveren virker å være mot de fysiske lovene som omgir oss. Han satte seg bakpå, og jeg aksellererte til 30km/t mens læreren holdt albuene mine. Da han skjøv venstre hånd frem var jeg sikker på at vi skulle til høyre, men noe kicket inn og sykkelen krenget pent til venstre akkurat som den skulle. Min høylytte latter var bekreftelse på at jeg var overbevist. Jeg øvde på denne manøveren en stund før fikk jeg beskjed om å prøve på en annen øvelse; u-sving gjennom 3 kjegleposter. Denne gikk forholdsvis greit. Prinsippet bak øvelsen er å trene på å "se" seg gjennom svingen og korrigere sykkelens bane.
Da jeg syntes at jeg kunne dette greit nok, ville jeg prøve å krype gjennom kjeglene igjen. Etter noen forsøk kom jeg gjennom hele banen. Til min store forundring var det ikke så ille bare man gjorde bevisste forsøk på å se riktig og "tenke" seg gjennom banen. Det er greit å starte med venstre bein i bakken for venstre sving og høyre bein for høyre sving, kjøre ca en halv meter ut i banen før man tar første sving, samt være bevisst på gassen og clutchen gjennom hele banen.
På neste kjøretime skal jeg lære å bremse i fart...
tirsdag 26. mai 2009
Motorcycle Man
Jeg bestemte meg lenge siden at jeg skulle få meg en MC og tilhørende sertifikat før jeg ble 30.
I 2009 ble det omsider til at jeg meldte meg på trafikalt grunnkurs. Helt ærlig kan jeg si at det var grunnet misunnelse. Jeg har nemlig ei venninne som også begynte på MC-kurs med kjæresten iår. Jeg ville ikke sitte igjen mens de kjørte av gårde, og meldte meg i all hast på kurs. Kan ikke si at jeg angrer.
Torsdag 21. mai 2009 hadde jeg første kjøretimen (som den eneste i kullet uten sertifikat for noe som helst) - ja, på selveste Kristi Himmelfartsdag. Fart er stikkordet her...
Det første jeg gjorde da jeg slang beinet rundt sykkelen var å velte. Jeg glapp rett og slett taket rundt styret og måtte sette foten ut for ikke å få den under sykkelen.
Politibetjenter som skal bli MC-politi lærer visst først å heve en sykkel som har veltet, for det er fare for at det skjer rimelig ofte. Jeg veltet ikke mer den dagen.
Jeg kjørte en Yamaha Fz60, uten midtstøtte. Dvs. at motoren helst ikke skulle være i gang når man setter seg på (i alle fall ikke for nybegynnere). Jeg ser i ettertid at sykkelen godt kunne forsvunnet fremover dersom man bare trår feil og sykkelen er i gir...
Jeg satt på sykkelen og gynget litt frem og tilbake og fra side til side i noen sekunder for å føle litt på balansen, og startet motoren. Fra første stund kan jeg si at det er kleint at gassen skal være avhengig av en vridende bevegelse i håndleddet.
Med motoren i gang satt jeg ca et minutt og kjente vibbene til sykkelen, gasset og slapp opp for å høre rusinga til motoren. En sykkel er ikke bare en halv bil, det er en helt annerledes maskin og det var ganske spennende da jeg omsider la venstre bein på girstøtta og dytta meg sakte fremover med høyrebeinet mens jeg gasset og fant det magiske punktet der clutchen tar i akslinga.
Det var mine første minutter på sykkel, og det føltes som en evighet. Men etterhvert som farten gradvis økte gjorde også den gjensidige tillitten mellom sykkel og fører. Det var om å gjøre å starte og stoppe så mange ganger at man utviklet en slags motorikk. Kjørelæreren ga oss tips om å se langt frem for å opprettholde balansen. Det kommer nok til å ta litt tid å få til ettersom man må finne komfortstillinger for beina når de faller ut av "synsfeltet".
Mot slutten av kjøretimen skulle vi øve på krypkjøring. Her lærte jeg noe veldig viktig; nemlig at sykkelen kan kjøre på tomgang i inntil 10-12 km/t hvis man engasjerer clutchen. Dvs. at gassen er fullstendig unødvendig dersom man skal rykke fremover i veikøer.
Krypkjøringa var en tålmodighetsprøve og balanseprøve i ett. Et par ganger kom jeg helt ned til 6-7 km/t og var på vei til å sette foten ned, men svingte styret i siste liten for å balansere.
Vi ble til slutt vinket inn og måtte parkere sykkelen.
Jeg kan ikke si at jeg gjorde det frivillig. Ny kjøretime idag....
I 2009 ble det omsider til at jeg meldte meg på trafikalt grunnkurs. Helt ærlig kan jeg si at det var grunnet misunnelse. Jeg har nemlig ei venninne som også begynte på MC-kurs med kjæresten iår. Jeg ville ikke sitte igjen mens de kjørte av gårde, og meldte meg i all hast på kurs. Kan ikke si at jeg angrer.
Torsdag 21. mai 2009 hadde jeg første kjøretimen (som den eneste i kullet uten sertifikat for noe som helst) - ja, på selveste Kristi Himmelfartsdag. Fart er stikkordet her...
Det første jeg gjorde da jeg slang beinet rundt sykkelen var å velte. Jeg glapp rett og slett taket rundt styret og måtte sette foten ut for ikke å få den under sykkelen.
Politibetjenter som skal bli MC-politi lærer visst først å heve en sykkel som har veltet, for det er fare for at det skjer rimelig ofte. Jeg veltet ikke mer den dagen.
Jeg kjørte en Yamaha Fz60, uten midtstøtte. Dvs. at motoren helst ikke skulle være i gang når man setter seg på (i alle fall ikke for nybegynnere). Jeg ser i ettertid at sykkelen godt kunne forsvunnet fremover dersom man bare trår feil og sykkelen er i gir...
Jeg satt på sykkelen og gynget litt frem og tilbake og fra side til side i noen sekunder for å føle litt på balansen, og startet motoren. Fra første stund kan jeg si at det er kleint at gassen skal være avhengig av en vridende bevegelse i håndleddet.
Med motoren i gang satt jeg ca et minutt og kjente vibbene til sykkelen, gasset og slapp opp for å høre rusinga til motoren. En sykkel er ikke bare en halv bil, det er en helt annerledes maskin og det var ganske spennende da jeg omsider la venstre bein på girstøtta og dytta meg sakte fremover med høyrebeinet mens jeg gasset og fant det magiske punktet der clutchen tar i akslinga.
Det var mine første minutter på sykkel, og det føltes som en evighet. Men etterhvert som farten gradvis økte gjorde også den gjensidige tillitten mellom sykkel og fører. Det var om å gjøre å starte og stoppe så mange ganger at man utviklet en slags motorikk. Kjørelæreren ga oss tips om å se langt frem for å opprettholde balansen. Det kommer nok til å ta litt tid å få til ettersom man må finne komfortstillinger for beina når de faller ut av "synsfeltet".
Mot slutten av kjøretimen skulle vi øve på krypkjøring. Her lærte jeg noe veldig viktig; nemlig at sykkelen kan kjøre på tomgang i inntil 10-12 km/t hvis man engasjerer clutchen. Dvs. at gassen er fullstendig unødvendig dersom man skal rykke fremover i veikøer.
Krypkjøringa var en tålmodighetsprøve og balanseprøve i ett. Et par ganger kom jeg helt ned til 6-7 km/t og var på vei til å sette foten ned, men svingte styret i siste liten for å balansere.
Vi ble til slutt vinket inn og måtte parkere sykkelen.
Jeg kan ikke si at jeg gjorde det frivillig. Ny kjøretime idag....
fredag 8. mai 2009
Lekre legger
Idag gikk vår alles trend(#host#homo#host#)guru Jan Thomas ut i Nettavisen og nærmest forlangte at menn som ønsket å være trendy i sommer måtte ha glatte ben.
http://www.side2.no/mote/article2620373.ece
JT har blitt ambassadør for Veet. Det går selvsagt ikke upåaktet hen, og på torsdag måtte han regelrett ty til pressens hjelp for å selge varer for produsenten av hårfjerningsmiddel.
"– Vi gutter bryr oss om hvordan jeansene sitter, vi er forfengelige og vi bryr oss om hår vi også, mener han.", sier JT...
Jeg som mann liker ikke å bruke tettsittende jeans. Jeg vil ha komfort. La disse buksene være forbeholdt 90-tallets puddelhelter og partysvensker i Oslo. De som vil ha virkelig tettsittende bukser kan kjøpe lycratights på Gina Tricot.
Ikke kan jeg skjønne hvordan det å shave bena kan få buksa til å sitte bedre, men det kan kanskje noen som har glatte ben fortelle meg?
Kanksje JT kan fortelle oss hvor mye penger det ligger i avtalen han har signert med Veet, så kan vi avgjøre om det er velmenende at menn skal se ut som glattbarberte kids etter hans anbefaling. Jeg nekter å tro at han ville gått ut med samme anbefalingen dersom han ikke hadde en signert avtale som $$$ i hånda.
Det er noe ved et samfunn som har blitt avhengig av at andre forteller oss hvordan vi skal fremtre og oppføre oss. Samtidig preker politikere om å gjøre slutt på mobbing, være mer tolerant, etc.
Jeg lener meg tilbake og lufter mine hårete armhuler. Straks etter klapper jeg meg på min hårete mage, og kløe mine hårete skuldre. Så går jeg på badet og barberer trynet til at kottisene og trailerbarten kommer godt til syne for helgen.
Jeg er en hårete mann, og jeg er stolt av det.
http://www.side2.no/mote/article2620373.ece
JT har blitt ambassadør for Veet. Det går selvsagt ikke upåaktet hen, og på torsdag måtte han regelrett ty til pressens hjelp for å selge varer for produsenten av hårfjerningsmiddel.
"– Vi gutter bryr oss om hvordan jeansene sitter, vi er forfengelige og vi bryr oss om hår vi også, mener han.", sier JT...
Jeg som mann liker ikke å bruke tettsittende jeans. Jeg vil ha komfort. La disse buksene være forbeholdt 90-tallets puddelhelter og partysvensker i Oslo. De som vil ha virkelig tettsittende bukser kan kjøpe lycratights på Gina Tricot.
Ikke kan jeg skjønne hvordan det å shave bena kan få buksa til å sitte bedre, men det kan kanskje noen som har glatte ben fortelle meg?
Kanksje JT kan fortelle oss hvor mye penger det ligger i avtalen han har signert med Veet, så kan vi avgjøre om det er velmenende at menn skal se ut som glattbarberte kids etter hans anbefaling. Jeg nekter å tro at han ville gått ut med samme anbefalingen dersom han ikke hadde en signert avtale som $$$ i hånda.
Det er noe ved et samfunn som har blitt avhengig av at andre forteller oss hvordan vi skal fremtre og oppføre oss. Samtidig preker politikere om å gjøre slutt på mobbing, være mer tolerant, etc.
Jeg lener meg tilbake og lufter mine hårete armhuler. Straks etter klapper jeg meg på min hårete mage, og kløe mine hårete skuldre. Så går jeg på badet og barberer trynet til at kottisene og trailerbarten kommer godt til syne for helgen.
Jeg er en hårete mann, og jeg er stolt av det.
onsdag 18. mars 2009
Stopp NASAs voldsutøvelse mot dyr
Jeg leser med skrekk overskriften i db.no. Flaggermusen Brian (Nasa har nok allerede vært i kontakt med familien) hadde trolig brukket en vinge og klarte ikke komme seg i sikkerhet under oppskytinga til romferga Discovery natt til mandag.
Jeg etterlyser at alle oppskytinger av romferger opphører inntil NASA får på plass sikkerhetsrutiner for at slikt ikke gjentas. Videre er det et ønske at NASA også kompenserer Brians etterlatte. En fin hule et stykke unna oppskytningsfeltet burde være et minimumskrav.
Dyreeksperter som har gransket videomateriale og bilder av Brian har konkludert at han trolig hadde brukket høyre vinge ved skulderen eller håndleddet. Forskerne trodde i starten at Brian hadde lagt seg til å sove (flaggermus sover ved å henge opp-ned fra kvister eller huletak) på drivstofftanken til Discovery, og at han ville våkne da fartøyets motorer satte i gang.
Dessverre er ikke Brian den eneste flaggermusen som har måttet lide for menneskers søken etter kunnskap i rommet. Under en oppskytning i 1998 ble en flaggermus - heretter døpt Jeb - observert på romferga, men denne klarte å flykte og deltok i senatorvalget i Florida. Han vant denne, og hjalp senere sin bror - George W. - med å vinne presidentvalget på en særs dyktig måte.
Brian, slik han kan ha sett ut (http://www.astroengine.com/?p=4180)
Mange mener at Brian la seg ned på drivstofftanken for å sove, men virkeligheten er en annen. En kilde - som ønsker å være anonym - bekreftet under en telefonsamtale at NASA, i samarbeid med Pentagon, trener opp flaggermus for å infiltrere og uskadeliggjøre interkontinentale missiler som kan tenkes skutt mot USAs interesser. Samarbeidet, kalt Project Chioptera, er ment som et preventivt forsvarsmetode i tråd med USAs nyere doktriner.
"Flaggermus navigerer ved hjelp av jordens magnetfelt og lokaliserer byttet ved hjelp av ekkolokasjon. Dette gjør dem høyst kvalifiserte for å utføre oppdraget", sier kilden.
Jeg etterlyser at alle oppskytinger av romferger opphører inntil NASA får på plass sikkerhetsrutiner for at slikt ikke gjentas. Videre er det et ønske at NASA også kompenserer Brians etterlatte. En fin hule et stykke unna oppskytningsfeltet burde være et minimumskrav.
Dyreeksperter som har gransket videomateriale og bilder av Brian har konkludert at han trolig hadde brukket høyre vinge ved skulderen eller håndleddet. Forskerne trodde i starten at Brian hadde lagt seg til å sove (flaggermus sover ved å henge opp-ned fra kvister eller huletak) på drivstofftanken til Discovery, og at han ville våkne da fartøyets motorer satte i gang.
Dessverre er ikke Brian den eneste flaggermusen som har måttet lide for menneskers søken etter kunnskap i rommet. Under en oppskytning i 1998 ble en flaggermus - heretter døpt Jeb - observert på romferga, men denne klarte å flykte og deltok i senatorvalget i Florida. Han vant denne, og hjalp senere sin bror - George W. - med å vinne presidentvalget på en særs dyktig måte.
Brian, slik han kan ha sett ut (http://www.astroengine.com/?p=4180)
Mange mener at Brian la seg ned på drivstofftanken for å sove, men virkeligheten er en annen. En kilde - som ønsker å være anonym - bekreftet under en telefonsamtale at NASA, i samarbeid med Pentagon, trener opp flaggermus for å infiltrere og uskadeliggjøre interkontinentale missiler som kan tenkes skutt mot USAs interesser. Samarbeidet, kalt Project Chioptera, er ment som et preventivt forsvarsmetode i tråd med USAs nyere doktriner.
"Flaggermus navigerer ved hjelp av jordens magnetfelt og lokaliserer byttet ved hjelp av ekkolokasjon. Dette gjør dem høyst kvalifiserte for å utføre oppdraget", sier kilden.
mandag 26. januar 2009
MANOWAR TIL NORGE
VG kan i dag skilte med dagens viktigste nyhet - Manowar kommer til å spille på Norway Rock Festilval (8-12. juli).
Sist Manowar var i Norge var 23.11.2002 i forbindelse med Warriors of the World Tour. Nå, 6 1/2 år etter er de tilbake, og de har med seg ekte vikingmetall tilbake til landet der det oppsto.
Det er rart at en metallnasjon som Norge skal behøve å bli dirrigert tilbake til den rettvisne vei, men sånn går det når vi lar platesalg og popularitet styre bransjen.
Manowar er tilbake for å vise at det viktigste i musikkindustrien er fansen. For fansen til Manowar er ekstremt lojale til bandet og deres musikk. Det er fansen som har båret bandet frem, og Manowar er ikke sene med å erklære dette ved enhver anledning.
Manowar kommer også med ny skive i år - antakelig før festivalsommeren - men allerede ifjor sommer ble vi presentert med sangen "Die With Honor", som jeg antar kommer til å være på skiva. DWH går i samme bane som "Warriors of The World United", med en stødig trommetakt, og tøffe gitarer. Det er ikke utenkelig at "Die With Honor" blir tittelsporet på den kommende skiva, men vi har blitt overrasket før, og de kan gjøre det igjen.
Uansett har ekte metallfans to ting å glede seg over til sommeren. Ny skive og konsert på norsk jord... Det trengs bare én ting til for å gjøre Kinderegget komplett...
Vent litt.. Jeg har glemt å nevne at det i tillegg til skiva kommer en bok... Og et tv-spill!!!
Det ble mer enn et Kinderegg...
Kvinesdal kommer til å bli rocka ut, drekki ut, og pult ut... øh... ja...
I Joey's egne ord:
ROCK, DRINK & FUCK, HAIL & KILL, FUCK THE WORLD
Sist Manowar var i Norge var 23.11.2002 i forbindelse med Warriors of the World Tour. Nå, 6 1/2 år etter er de tilbake, og de har med seg ekte vikingmetall tilbake til landet der det oppsto.
Det er rart at en metallnasjon som Norge skal behøve å bli dirrigert tilbake til den rettvisne vei, men sånn går det når vi lar platesalg og popularitet styre bransjen.
Manowar er tilbake for å vise at det viktigste i musikkindustrien er fansen. For fansen til Manowar er ekstremt lojale til bandet og deres musikk. Det er fansen som har båret bandet frem, og Manowar er ikke sene med å erklære dette ved enhver anledning.
Manowar kommer også med ny skive i år - antakelig før festivalsommeren - men allerede ifjor sommer ble vi presentert med sangen "Die With Honor", som jeg antar kommer til å være på skiva. DWH går i samme bane som "Warriors of The World United", med en stødig trommetakt, og tøffe gitarer. Det er ikke utenkelig at "Die With Honor" blir tittelsporet på den kommende skiva, men vi har blitt overrasket før, og de kan gjøre det igjen.
Uansett har ekte metallfans to ting å glede seg over til sommeren. Ny skive og konsert på norsk jord... Det trengs bare én ting til for å gjøre Kinderegget komplett...
Vent litt.. Jeg har glemt å nevne at det i tillegg til skiva kommer en bok... Og et tv-spill!!!
Det ble mer enn et Kinderegg...
Kvinesdal kommer til å bli rocka ut, drekki ut, og pult ut... øh... ja...
I Joey's egne ord:
ROCK, DRINK & FUCK, HAIL & KILL, FUCK THE WORLD
Abonner på:
Innlegg (Atom)
