Motorcycle Man

Jeg bestemte meg lenge siden at jeg skulle få meg en MC og tilhørende sertifikat før jeg ble 30.
I 2009 ble det omsider til at jeg meldte meg på trafikalt grunnkurs. Helt ærlig kan jeg si at det var grunnet misunnelse. Jeg har nemlig ei venninne som også begynte på MC-kurs med kjæresten iår. Jeg ville ikke sitte igjen mens de kjørte av gårde, og meldte meg i all hast på kurs. Kan ikke si at jeg angrer.
Torsdag 21. mai 2009 hadde jeg første kjøretimen (som den eneste i kullet uten sertifikat for noe som helst) - ja, på selveste Kristi Himmelfartsdag. Fart er stikkordet her...
Det første jeg gjorde da jeg slang beinet rundt sykkelen var å velte. Jeg glapp rett og slett taket rundt styret og måtte sette foten ut for ikke å få den under sykkelen.
Politibetjenter som skal bli MC-politi lærer visst først å heve en sykkel som har veltet, for det er fare for at det skjer rimelig ofte. Jeg veltet ikke mer den dagen.
Jeg kjørte en Yamaha Fz60, uten midtstøtte. Dvs. at motoren helst ikke skulle være i gang når man setter seg på (i alle fall ikke for nybegynnere). Jeg ser i ettertid at sykkelen godt kunne forsvunnet fremover dersom man bare trår feil og sykkelen er i gir...
Jeg satt på sykkelen og gynget litt frem og tilbake og fra side til side i noen sekunder for å føle litt på balansen, og startet motoren. Fra første stund kan jeg si at det er kleint at gassen skal være avhengig av en vridende bevegelse i håndleddet.
Med motoren i gang satt jeg ca et minutt og kjente vibbene til sykkelen, gasset og slapp opp for å høre rusinga til motoren. En sykkel er ikke bare en halv bil, det er en helt annerledes maskin og det var ganske spennende da jeg omsider la venstre bein på girstøtta og dytta meg sakte fremover med høyrebeinet mens jeg gasset og fant det magiske punktet der clutchen tar i akslinga.
Det var mine første minutter på sykkel, og det føltes som en evighet. Men etterhvert som farten gradvis økte gjorde også den gjensidige tillitten mellom sykkel og fører. Det var om å gjøre å starte og stoppe så mange ganger at man utviklet en slags motorikk. Kjørelæreren ga oss tips om å se langt frem for å opprettholde balansen. Det kommer nok til å ta litt tid å få til ettersom man må finne komfortstillinger for beina når de faller ut av "synsfeltet".
Mot slutten av kjøretimen skulle vi øve på krypkjøring. Her lærte jeg noe veldig viktig; nemlig at sykkelen kan kjøre på tomgang i inntil 10-12 km/t hvis man engasjerer clutchen. Dvs. at gassen er fullstendig unødvendig dersom man skal rykke fremover i veikøer.
Krypkjøringa var en tålmodighetsprøve og balanseprøve i ett. Et par ganger kom jeg helt ned til 6-7 km/t og var på vei til å sette foten ned, men svingte styret i siste liten for å balansere.
Vi ble til slutt vinket inn og måtte parkere sykkelen.

Jeg kan ikke si at jeg gjorde det frivillig. Ny kjøretime idag....

Lekre legger

Idag gikk vår alles trend(#host#homo#host#)guru Jan Thomas ut i Nettavisen og nærmest forlangte at menn som ønsket å være trendy i sommer måtte ha glatte ben.

http://www.side2.no/mote/article2620373.ece

JT har blitt ambassadør for Veet. Det går selvsagt ikke upåaktet hen, og på torsdag måtte han regelrett ty til pressens hjelp for å selge varer for produsenten av hårfjerningsmiddel.
"– Vi gutter bryr oss om hvordan jeansene sitter, vi er forfengelige og vi bryr oss om hår vi også, mener han.", sier JT...
Jeg som mann liker ikke å bruke tettsittende jeans. Jeg vil ha komfort. La disse buksene være forbeholdt 90-tallets puddelhelter og partysvensker i Oslo. De som vil ha virkelig tettsittende bukser kan kjøpe lycratights på Gina Tricot.
Ikke kan jeg skjønne hvordan det å shave bena kan få buksa til å sitte bedre, men det kan kanskje noen som har glatte ben fortelle meg?
Kanksje JT kan fortelle oss hvor mye penger det ligger i avtalen han har signert med Veet, så kan vi avgjøre om det er velmenende at menn skal se ut som glattbarberte kids etter hans anbefaling. Jeg nekter å tro at han ville gått ut med samme anbefalingen dersom han ikke hadde en signert avtale som $$$ i hånda.

Det er noe ved et samfunn som har blitt avhengig av at andre forteller oss hvordan vi skal fremtre og oppføre oss. Samtidig preker politikere om å gjøre slutt på mobbing, være mer tolerant, etc.
Jeg lener meg tilbake og lufter mine hårete armhuler. Straks etter klapper jeg meg på min hårete mage, og kløe mine hårete skuldre. Så går jeg på badet og barberer trynet til at kottisene og trailerbarten kommer godt til syne for helgen.

Jeg er en hårete mann, og jeg er stolt av det.