Mitt navn er Erman, og jeg liker å leke med skarpe kniver på huden...
Jeg liker lyden redskapet lager idet det glir over huden, samt den foreløpig ubeskrivelige følelsen av renhet idet bladet forlater huden. Det er som om bladet synger en sang.
Alt skjer på badet, i kontrollerte omgivelser, bak lukkede dører. Av og til hender det at jeg kutter meg. Blodet renner nedover huden... først en forsiktig pipling av rent blod... deretter mørke striper av skittent blod på vei til hjertet. Blodet er kroppens transportnett. Rent blod går fra hjertet til alle organene, og på runden har den med seg oksygen og næring til vitale organer, samt avfallsstoffer til kroppens renseanlegg. Hjernen, hjertet, lungene, leveren... de legger alle igjen sitt preg i blodet. På mange måter kan man si at blodet er vår sjel. Jeg fryder av tanken på at mitt legeme kvitter seg med urenheter på denne måten.
Det er viktig å blø. Blodet som forlater kroppen er veteraner som nå går av med pensjon, og blodet som forblir i kroppen er nye, friske rekrutter. Full av iver etter å gjøre sin jobb best mulig. Kuttene jeg har er godt synlige. Hvorfor skulle de ikke være det? Jeg har ett kutt rett under leppene, ett på halsen som går parallelt med kjeven, og flere nupper på halsen som blør når kniven glir over dem.
For snart to uker siden kjøpe jeg en Dovo Shavette med utskiftbare høvelblader. Den er laget av aluminium, og har en rød innsats for å holde små barberblader. To andre bladlengder er tilgjengelig, men jeg forholder meg til den korte da den utvilsomt er best for å håndtere kurver. Lengre blader har større kontaktflate med huden, noe som kan føre til irritasjon og flere kutt.
Jeg kjøpte kniven av to grunner. For det første er jeg lei av barberingshysteriet vi er utsatt for til det daglige. For det andre har jeg hjemlengsel. Hos barbereren i hjemlandet, blir man barbert utelukkende med kniv.
Jeg har aldri vært mer fornøyd med barberingen. Kniven sitter perfekt mellom tommelen og pekefingeren. Langfingeren og ringfingeren hviler lett på skaftet, mens lillefingeren tres gjennom fingergarden. Trikset er å bruke håndleddet, slik at man isolerer kroppens unødvendige vibrasjoner. Nå gjenstår det bare å bli hendig nok til at jeg kan barbere andre.
Mennesker har medfødt forståelse av at barberingsmetoder utenom det flertallet driver med er gammeldags eller eksentrisk. Slik sett er jeg glad for å bryte grenser...
Mitt navn er Ustura Erman
Jeg liker lyden redskapet lager idet det glir over huden, samt den foreløpig ubeskrivelige følelsen av renhet idet bladet forlater huden. Det er som om bladet synger en sang.
Alt skjer på badet, i kontrollerte omgivelser, bak lukkede dører. Av og til hender det at jeg kutter meg. Blodet renner nedover huden... først en forsiktig pipling av rent blod... deretter mørke striper av skittent blod på vei til hjertet. Blodet er kroppens transportnett. Rent blod går fra hjertet til alle organene, og på runden har den med seg oksygen og næring til vitale organer, samt avfallsstoffer til kroppens renseanlegg. Hjernen, hjertet, lungene, leveren... de legger alle igjen sitt preg i blodet. På mange måter kan man si at blodet er vår sjel. Jeg fryder av tanken på at mitt legeme kvitter seg med urenheter på denne måten.
Det er viktig å blø. Blodet som forlater kroppen er veteraner som nå går av med pensjon, og blodet som forblir i kroppen er nye, friske rekrutter. Full av iver etter å gjøre sin jobb best mulig. Kuttene jeg har er godt synlige. Hvorfor skulle de ikke være det? Jeg har ett kutt rett under leppene, ett på halsen som går parallelt med kjeven, og flere nupper på halsen som blør når kniven glir over dem.
For snart to uker siden kjøpe jeg en Dovo Shavette med utskiftbare høvelblader. Den er laget av aluminium, og har en rød innsats for å holde små barberblader. To andre bladlengder er tilgjengelig, men jeg forholder meg til den korte da den utvilsomt er best for å håndtere kurver. Lengre blader har større kontaktflate med huden, noe som kan føre til irritasjon og flere kutt.
Jeg kjøpte kniven av to grunner. For det første er jeg lei av barberingshysteriet vi er utsatt for til det daglige. For det andre har jeg hjemlengsel. Hos barbereren i hjemlandet, blir man barbert utelukkende med kniv.
Jeg har aldri vært mer fornøyd med barberingen. Kniven sitter perfekt mellom tommelen og pekefingeren. Langfingeren og ringfingeren hviler lett på skaftet, mens lillefingeren tres gjennom fingergarden. Trikset er å bruke håndleddet, slik at man isolerer kroppens unødvendige vibrasjoner. Nå gjenstår det bare å bli hendig nok til at jeg kan barbere andre.
Mennesker har medfødt forståelse av at barberingsmetoder utenom det flertallet driver med er gammeldags eller eksentrisk. Slik sett er jeg glad for å bryte grenser...
Mitt navn er Ustura Erman
